1. Korinter 12
Kapittel 12
1 Korinterbrev 12 handler om åndelige gaver og kroppens enhet. Paulus forklarer at det finnes ulike nådegaver, tjenester og virkninger, men alle er gitt av den samme Gud. Han understreker at de forskjellige åndelige gavene er gitt til hver enkelt for fellesskapets beste. Paulus sammenligner kirken med et legeme, der hvert lem er nødvendig og har en unik funksjon. Han oppfordrer korinterne til å verdsette hverandres talenter og arbeide sammen som én enhet, slik at hele kirken kan fungere harmonisk.
1Når det gjelder åndelige gaver, søsken, vil jeg ikke at dere skal være uvitende.
2Dere vet at da dere var hedninger, ble dere dratt mot de stumme avgudene, hvordan enn dere ble ledet.
3Derfor gjør jeg det klart for dere at ingen som taler ved Guds Ånd, sier: 'Jesus er forbannet!' Og ingen kan si: 'Jesus er Herre,' uten ved Den Hellige Ånd.
4Det er forskjellige nådegaver, men samme Ånd.
5Og det er forskjellige tjenester, men samme Herre.
6Og det er forskjellige kraftige virkninger, men samme Gud som virker alt i alle.
7Men til hver enkelt blir Åndens åpenbaring gitt til det som er nyttig.
8For til én blir det gitt visdomsord gjennom Ånden, til en annen kunnskapsord etter samme Ånd,
9til en annen tro ved den samme Ånd, til en annen nådegaver til å helbrede ved den ene Ånd,
10til en annen kraftige gjerninger, til en annen profeti, til en annen å skjelne mellom ånder, til en annen forskjellige slags tunger, og til en annen tydning av tunger.
11Men alt dette virker den ene og samme Ånd, som deler ut til hver enkelt slik som han vil.
12For som kroppen er én og har mange lemmer, og alle lemmene i kroppen, selv om de er mange, er én kropp, slik er det også med Kristus.
13For vi ble alle døpt med én Ånd til å være én kropp, enten vi er jøder eller grekere, slaver eller frie, og vi ble alle gitt én Ånd å drikke.
14For kroppen består ikke av ett lem, men av mange.
15Om foten skulle si: 'Fordi jeg ikke er hånd, hører jeg ikke til kroppen,' gjør det ham ikke til noe mindre en del av kroppen.
16Og om øret skulle si: 'Fordi jeg ikke er øye, hører jeg ikke til kroppen,' gjør det ham ikke til noe mindre en del av kroppen.
17Om hele kroppen var øye, hvor ville da hørselen være? Om hele var hørsel, hvor ville da luktesansen være?
18Men nå har Gud satt lemmene, hvert enkelt av dem, på kroppen slik som han ville.
19Men hvis de alle var ett lem, hvor ville da kroppen være?
20Nå er det derimot mange lemmer, men én kropp.
21Øyet kan ikke si til hånden: 'Jeg trenger deg ikke,' eller igjen, hodet til føttene: 'Jeg trenger dere ikke.'
22Tvert imot, de lemmene av kroppen som synes å være svakere, er nødvendige.
23Og de delene av kroppen som vi tenker er mindre ærefulle, kler vi med større ære, og våre mindre anstendige deler behandles med større anstendighet,
24mens våre mer anstendige deler ikke trenger det. Men Gud har sammensatt kroppen og gitt større ære til den delen som manglet det,
25slik at det ikke skal være noen splittelse i kroppen, men at lemmene skal ha samme omsorg for hverandre.
26Og hvis ett lem lider, lider alle lemmene med det; og hvis ett lem blir æret, gleder alle lemmene seg med det.
27Nå er dere Kristi kropp, og hvert enkelt av dere er et lem.
28Og Gud har utnevnt i menigheten først apostler, for det andre profeter, for det tredje lærere, deretter kraftige gjerninger, deretter nådegaver til å helbrede, hjelpetjenester, styringsgaver, forskjellige slags tunger.
29Er alle apostler? Er alle profeter? Er alle lærere? Gjør alle kraftige gjerninger?
30Har alle nådegaver til å helbrede? Taler alle med tunger? Kan alle tyde?
31Men streb etter de største nådegavene. Og jeg vil vise dere en enda mer fremragende vei.