Romerne 3
Kapittel 3
Paulus' brev til romerne 3 handler om rettferdiggjørelse ved tro, ikke gjennom loven. Paulus forklarer at både jøder og hedninger har syndet og står skyldige for Gud. Ingen kan bli rettferdiggjort ved å følge loven, for loven avdekker menneskets synd. Men nå er Guds rettferdighet åpenbart uavhengig av loven, en rettferdighet som kommer gjennom troen på Jesus Kristus for alle som tror. Det er ingen forskjell, for alle har syndet og mangler Guds herlighet. Mennesker blir rettferdiggjort fritt av hans nåde, ved forløsningen i Kristus Jesus. Gud stilte ham som et sonoffer for å vise sin rettferdighet og kunne rettferdiggjøre den som tror på Jesus. Dermed utelukkes all menneskelig skryt, og loven blir oppfylt ved tro, ikke ved gjerninger.
1Hva er da fordelen med å være jøde, eller hva er nytten med omskjærelsen?
2Mye, på alle måter. Først og fremst ble de betrodd Guds ord.
3Hva så? Om noen var utro, vil da deres utroskap gjøre Guds trofasthet til intet?
4Slett ikke! La Gud være sannferdig, og hvert menneske en løgner, som det står skrevet: «Slik at du blir rettferdig i dine ord og seirer når du dømmes.»
5Men hvis vår urettferdighet viser Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig som lar sin vrede komme? (Jeg taler på menneskelig vis.)
6Slett ikke! For hvordan skulle Gud da kunne dømme verden?
7Men hvis Guds sannhet har blitt mer fremtredende gjennom min løgn til hans ære, hvorfor blir jeg da fortsatt dømt som en synder?
8Og hvorfor ikke si (som vi blir baktalt for og som noen hevder at vi sier): «La oss gjøre det onde, så det gode kan komme»? Deres dom er rettferdig.
9Hva da? Er vi bedre enn de? Slett ikke! For vi har allerede anklaget både jøder og grekere for alle å være under synd.
10Som det står skrevet: «Det finnes ikke en rettferdig, ikke en eneste,
11det finnes ikke en som forstår, det finnes ikke en som søker Gud.
12Alle har vendt seg bort, alle sammen er blitt verdiløse; det finnes ikke en som gjør det gode, ikke en eneste.
13Deres strupe er en åpen grav, med tungen bedrar de, slangegift er under deres lepper,
14deres munn er full av forbannelse og bitterhet.
15«Der føtter er raske til å utøse blod,
16ødeleggelse og elendighet er på deres veier,
17og fredens vei har de ikke kjent.
18Det finnes ingen gudsfrykt for deres øyne.»
19Men vi vet at alt det loven sier, taler den til dem som er under loven, slik at enhver munn må tie og hele verden stå skyldig for Gud.
20Derfor vil ingen bli rettferdiggjort for ham ved gjerninger etter loven, for ved loven kommer syndens erkjennelse.
21Men nå er Guds rettferdighet åpenbart uavhengig av loven, bekreftet av loven og profetene,
22Guds rettferdighet gjennom tro på Jesus Kristus, til alle som tror. For det er ingen forskjell,
23for alle har syndet og mangler Guds herlighet,
24og blir rettferdiggjort ufortjent av hans nåde, gjennom forløsningen i Kristus Jesus.
25Ham satte Gud frem som et sonoffer, gjennom troen på hans blod, for å vise sin rettferdighet ved å tilgi tidligere synder,
26i sin tålmodighet, for å vise sin rettferdighet i nåtid, slik at han er rettferdig og rettferdiggjør den som har tro på Jesus.
27Hvor er da vår ros? Den er utelukket. Ved hvilken lov? Gjerningenes lov? Nei, ved troens lov.
28For vi mener at et menneske blir rettferdiggjort ved tro, uten lovgjerninger.
29Er Gud bare jødenes Gud? Er han ikke også hedningenes Gud? Jo, også hedningenes,
30siden det er én Gud som vil rettferdiggjøre de omskårne av tro og de uomskårne gjennom tro.
31Opphever vi da loven ved troen? Slett ikke! Tvert imot, vi bekrefter loven.