Ordspråkene 7
Kapittel 7
Ordspråkenes bok 7 oppfordrer leseren til å følge visdommens vei og unngå fristelser fra den fremmede kvinnen, som representerer umoral og synd. Forfatteren gir råd om å ta vare på visdommens ord og bud, og beskriver hvordan den fremmede kvinnen lokker med søte ord og forførende klær. Gjennom en fortelling blir det vist at de som lar seg forføre av denne kvinnen, vil møte død og ødeleggelse. Boken understreker betydningen av å følge visdommens vei for å unngå slike farer.
1Min sønn, ta vare på mine ord, og skjul mine bud hos deg.
2Hold mine bud, så skal du leve, og min lære som din øyesten.
3Bind dem på fingrene, skriv dem på hjertets tavle.
4Si til visdommen: 'Du er min søster', og kall innsikt din venninne,
5for å bevare deg fra den fremmede kvinnen, fra den ukjente som bruker glatte ord.
6For ved vinduet i mitt hus, gjennom mitt gitter, kikket jeg ut,
7og jeg så blant de uerfarne, jeg la merke til blant de unge menn en ung mann uten forstand,
8som gikk forbi på gaten nær hennes hjørne og tok veien til hennes hus,
9i skumringen, om kvelden, midt i nattens og mørkets svarte.
10Og se, en kvinne kom ham i møte, kledd som en prostituert og med list i hjertet.
11Hun var bråkete og egenrådig; hennes føtter ble ikke hjemme.
12Nå i gatene, nå på torgene, ved hvert hjørne lurer hun.
13Hun grep fatt i ham og kysset ham, og med freidig ansikt sa hun til ham:
14'Jeg hadde lovet å ofre fredsofre; i dag har jeg innfridd mine løfter.
15Derfor gikk jeg ut for å møte deg, for å søke etter deg, og jeg fant deg.
16Jeg har dekket min seng med tepper, med fargerike egyptiske lin.
17Jeg har parfymert min seng med myrra, aloes og kanel.
18Kom, la oss nyte kjærligheten til morgenen, la oss glede oss i kjærlighetens lyst.
19For mannen min er ikke hjemme; han har dratt på en lang reise.
20Han tok en pose med penger med seg; han kommer ikke hjem før det er fullmåne.'
21Med mange glatte ord forførte hun ham; med sine flørtende lepper overtalte hun ham.
22Straks fulgte han etter henne, som en okse går til slakting, som en hjort springer i snaren
23til en pil klyver hans lever, som en fugl haster til snaren, uvitende om at det vil koste ham livet.
24Så nå, mine sønner, hør på meg, og vær oppmerksomme på ordene fra min munn.
25La ikke ditt hjerte vike av til hennes veier, ikke gå vill på hennes stier.
26For mange er de som hun har felt, og tallrike er alle hennes drepte.
27Hennes hus er veien til dødsriket, som fører ned til dødens kamre.