1Ordspråkene til Salomo, sønn av David, Israels konge.
2For å kjenne visdom og tukt, for å forstå forstandige ord.
3For å ta imot tukt som gir forstand, rettferdighet, rett og rettskaffenhet.
4For å gi de uerfarne klokskap, den unge kunnskap og omtanke.
5La den vise høre og øke sin lærdom, og den forstandige få veiledning.
6For å forstå ordspråk og billedtale, de vises ord og gåter.
7Å frykte Herren er begynnelsen på kunnskap. Dårer forakter visdom og tukt.
8Hør, min sønn, på din fars formaning, og forkast ikke din mors lære.
9For de er en vakker krans på ditt hode og kjeder om din hals.
10Min sønn, om syndere frister deg, så samtykk ikke.
11Om de sier: «Kom med oss, la oss lure på blod, la oss ligge på lur for den uskyldige uten grunn.
12La oss sluke dem levende som dødsriket, og hele, som dem som går ned i graven.
13Vi skal finne all slags kostbare skatter, vi skal fylle våre hus med bytte.
14Kast din lodd blant oss, vi skal alle ha én pung» -
15min sønn, gå ikke på veien med dem, hold din fot borte fra deres sti.
16For deres føtter løper til det onde, og de haster for å utgyte blod.
17For det er til ingen nytte å spenne ut nettet for øynene på alle fugler.
18Men disse ligger på lur etter sitt eget blod, de setter seg selv i bakhold.
19Slik er veiene til enhver som er grådig etter urettferdig vinning; det tar livet av dem som får det.
20Visdommen roper høyt ute, den løfter sin røst på torgene.
21På gatehjørnene roper den, ved byportene taler den sine ord:
22«Hvor lenge, dere enfoldige, vil dere elske enfoldighet? Og spotterne ha lyst til spott, og dårer hate kunnskap?
23Vend dere til min irettesettelse! Se, jeg vil utgyte min ånd over dere, jeg vil kunngjøre mine ord for dere.
24Fordi jeg ropte, og dere nektet å høre, jeg strakte ut min hånd, og ingen brydde seg,
25men dere avviste alt mitt råd og ville ikke ha min irettesettelse,
26jeg vil også le av deres ulykke, jeg vil spotte når det dere frykter kommer,
27når det dere frykter kommer som en storm, og deres ulykke kommer som en virvelvind, når trengsel og angst kommer over dere.
28Da skal de kalle på meg, men jeg vil ikke svare; de skal søke meg, men ikke finne meg.
29Fordi de hatet kunnskap, og ikke valgte å frykte Herren,
30de ville ikke ha noe av mitt råd, de foraktet all min irettesettelse,
31derfor skal de ete frukten av sin ferd, og mettes med sine egne råd.
32For de enfoldiges avvending dreper dem, og dårers trygghet ødelegger dem.
33Men den som hører på meg, skal bo trygt og være uanfektet av ondskapens redsel.