Jona 4
Kapittel 4
Jonas' bok 4 forteller om hovedpersonen Jonas, som nå er en ung voksen og står overfor nye utfordringer og valg i livet. Han må navigere gjennom komplekse vennskap, kjærlighetsforhold og karrierevalg, samtidig som han prøver å finne sin egen identitet og plass i verden. Gjennom ulike opplevelser og refleksjoner lærer Jonas viktige livsleksjoner om ansvar, tilgivelse og selvoppdagelse. Boken gir et innsiktsfullt bilde av overgangen fra ungdomstid til voksenliv og de indre konfliktene mange møter på veien.
1Men dette mislikte Jona sterkt, og han ble sint.
2Han ba til Herren og sa: «Å, Herre, var ikke dette akkurat det jeg sa da jeg var i mitt eget land? Derfor forsøkte jeg å flykte til Tarsis i første omgang, for jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, langmodig og rik på miskunn, og som angrer ondskap.
3Nå, Herre, ta mitt liv, for jeg vil heller dø enn å leve.»
4Da sa Herren: «Synes du virkelig du har grunn til å være sint?»
5Jona gikk ut av byen og satte seg øst for byen. Der laget han seg en hytte og satte seg i skyggen under den for å se hva som ville skje med byen.
6Herren Gud lot en ricinusplante vokse opp over Jona for å gi skygge for hodet hans og redde ham fra hans elendighet. Jona ble svært glad for ricinusplanten.
7Men ved daggry neste dag sendte Gud en orm som angrep ricinusplanten så den visnet.
8Da solen steg, sendte Gud en brennende østavind, og solen stakk Jona i hodet så han ble utmattet. Han ønsket seg døden og sa: «Det er bedre for meg å dø enn å leve.»
9Gud sa til Jona: 'Er det rett av deg å være sint på grunn av planten?' Og han sa: 'Ja, det er rett for meg å være sint til døden.'
10Da sa Herren: 'Du har medynk med planten, som du ikke har arbeidet for og som du ikke har fått til å vokse, som kom opp over natten og forsvant over natten.
11Og skulle ikke jeg ha medynk med Nineve, den store byen, hvor det er mer enn tolv ganger ti tusen mennesker som ikke kjenner forskjellen på sin høyre og sin venstre hånd, og også mange dyr?'