Jona 1 - Bibelen

Om Jona

Jonas' Bok er en av de tolv mindre profetene i Det gamle testamentet i Bibelen. Den består av fire kapitler og forteller historien om profeten Jonas og hans motvillige oppdrag til den store byen Ninive. Her er noen hovedoverskrifter basert på de større historiene og hendelsene: Guds Kall til Jonas og hans Flukt (Kapittel 1) Jonas i Fisken: En Bønn fra Dypet (Kapittel 2) Jonas' Profeti til Ninive og Byens Omvendelse (Kapittel 3) Jonas' Sinne og Guds Leksjon i Barmhjertighet (Kapittel 4)

Kapittel 1

Jonas' bok 1, også kjent som "Jonas' Verden", følger hovedpersonen Jonas gjennom hans oppvekst i et strengt kontrollert samfunn hvor alle aspekter av livet er nøye planlagt og regulert. I dette samfunnet er det ingen krig, sult eller smerte, men også ingen ekte kjærlighet, valgfrihet eller individualitet. Når Jonas fyller tolv år, får han en spesiell rolle som Samfunnets Vokter av Minner. Han begynner å lære om fortiden, noe som inkluderer både de gode og dårlige sidene ved menneskeheten. Gjennom sin opplæring med den gamle Vokteren, oppdager Jonas at samfunnet hans har ofret mye for å oppnå stabilitet og harmoni, inkludert friheten til å velge og muligheten til å oppleve ekte følelser. Etterhvert blir Jonas mer og mer frustrert over samfunnets begrensninger og hemmelighold, og bestemmer seg for å rømme sammen med babyen Gabriel, som er truet av "utrenskning" på grunn av hans svake helse. Boken slutter med at Jonas og Gabriel flykter fra samfunnet, og deres skjebne forblir usikker.

1Herrens ord kom til Jona, sønn av Amittai, og sa:

2«Stå opp, gå til den store byen Ninive og rop ut mot den, for deres ondskap har steget opp for meg.»

3Men Jona reiste seg for å flykte til Tarsis, bort fra Herrens åsyn. Han dro ned til Jaffa, fant et skip som skulle til Tarsis, betalte for overfarten og gikk om bord for å reise med dem til Tarsis, bort fra Herrens åsyn.

4Men Herren kastet en sterk vind ut over havet, og det ble en voldsom storm på havet, så skipet truet med å brytes i stykker.

5Sjøfolkene ble redde, hver av dem ropte til sin gud, og de kastet lasten som var i skipet, ut i havet for å lette skipet. Men Jona hadde gått ned i skipets innerste, lagt seg og sovnet tungt.

6Kapteinen gikk til ham og sa: «Hva er det med deg som sover? Stå opp, rop til din gud! Kanskje guden vil tenke på oss, så vi ikke går under.»

7De sa til hverandre: «Kom, la oss kaste lodd for å finne ut hvem som er skyld i denne ulykken.» Så kastet de lodd, og loddet falt på Jona.

8Da sa de til ham: «Fortell oss, hvem er skyld i denne ulykken som har rammet oss? Hva er ditt arbeid, og hvor kommer du fra? Hva er ditt land, og hvilket folk er du fra?»

9Han svarte dem: «Jeg er hebreer, og jeg frykter Herren, himmelens Gud, som har skapt havet og det tørre land.»

10Mennene ble da grepet av stor frykt og sa til ham: «Hva har du gjort!» For mennene visste at han flyktet fra Herrens åsyn, fordi han hadde fortalt dem det.

11Så sa de til ham: «Hva skal vi gjøre med deg, så havet kan bli stille for oss?» For havet ble stadig mer opprørt.

12Han svarte dem: «Ta meg og kast meg i havet, så vil havet bli stille for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg denne store stormen har kommet over dere.»

13Men mennene rodde hardt for å komme tilbake til land, men de kunne ikke, for havet ble stadig mer opprørt mot dem.

14Da ropte de til Herren og sa: «Å, Herre, la oss ikke gå under for denne mannens liv, og legg ikke uskyldig blod på oss, for du, Herre, har gjort som du ville.»

15Så tok de Jona og kastet ham i havet, og havet sluttet å rase.

16Mennene fryktet da Herren med stor frykt, og de ofret et offer til Herren og avla løfter.