5. Mosebok 3
Kapittel 3
5 Mosebok 3 beskriver Israels seier over to amorittkonger, Sihon og Og, på vei til det lovede landet. Gud hjelper israelittene med å beseire fiendene og ta deres landområder. Moses deler landområdene mellom stammene Ruben, Gad og halve Manasse-stammen. Han minner folket om å adlyde Guds bud og formaner Josva, hans etterfølger, til å være sterk og modig i ledelsen av Israel. Til slutt forteller Moses at han ikke får krysse Jordan-elven inn i det lovede landet på grunn av sin tidligere ulydighet mot Gud.
1Så snudde vi og dro opp veien til Basan. Og Og, kongen av Basan, dro ut mot oss, han og hele hans folk, til kamp ved Edre’i.
2Da sa Herren til meg: ‘Du skal ikke frykte ham, for jeg har gitt ham, hele hans folk og hans land i din hånd. Du skal gjøre med ham som du gjorde med Sihon, amorittenes konge, som bodde i Hesjbon.’
3Så ga Herren vår Gud også Og, kongen av Basan, og hele hans folk i vår hånd, og vi slo ham til det ikke var noen overlevende igjen.
4Vi erobret alle byene hans på den tiden. Det var ikke en by vi ikke tok fra dem: seksti byer, hele området Argob, Ogs kongerike i Basan.
5Alle disse byene var befestede med høye murer, porter og slåer, i tillegg til svært mange ubebygde byer.
6Vi bannlyste dem, som vi gjorde med Sihon, kongen av Hesjbon, bannlyste hver by med menn, kvinner og barn.
7Men alt buskapet og byttet fra byene tok vi som bytte for oss selv.
8På den tiden tok vi landet fra de to amorittkongene som var på østsiden av Jordan, fra Arnonelven til Hermonfjellet.
9(Sidonierne kaller Hermon Sirjon, og amorittene kaller det Senir.)
10Vi tok alle byene på sletten, hele Gilead og hele Basan, helt til Sal'ka og Edre’i, byene i Ogs rike i Basan.
11(For bare Og, kongen av Basan, var igjen av resten av refaittene. Se, hans seng, en jernseng, er den ikke i Rabba hos ammonittene? Den er ni alen lang og fire alen bred, etter alenmålet til en mann.)
12Denne landet tok vi i eie på den tiden. Fra Aroer, som ligger ved Arnonelven, og halvparten av Gileadfjellet med byene der, ga jeg til rubenittene og gadittene.
13Resten av Gilead og hele Basan, Ogs rike, ga jeg til halvparten av Manasse stamme. (Hele Argobdistriktet i hele Basan kalles landet til refaittene.)
14Jair, en etterkommer av Manasse, tok hele Argobdistriktet til grensen mot gesjurittene og ma’akatittene, og kalte dem, det vil si Basan, etter sitt eget navn, Havvot-Jair, som det heter den dag i dag.
15Makir ga jeg Gilead.
16Til rubenittene og gadittene ga jeg området fra Gilead til Arnonelven, midt i elven som grense, og til Jabbokelven, som er grensen mot ammonittene.
17Og Arabasletten med Jordan som grense, fra Kinneret til Arabahavet, Salt sjøen, ved foten av Pisgafjellene østover.
18På den tiden ga jeg dere denne befalingen: ‘Herren deres Gud har gitt dere dette landet til eie. Alle dere stridsmenn skal væpnet gå foran deres brødre, israelittene.
19Bare konene deres, barna og buskapen (jeg vet at dere har mye buskap) skal bli igjen i byene jeg har gitt dere,
20til Herren gir deres brødre hvile, slik som dere, og de også tar det landet Herren deres Gud gir dem på den andre siden av Jordan. Da kan hver av dere vende tilbake til det landet jeg har gitt dere.’
21Til Josva ga jeg på den tiden denne befalingen: ‘Dine øyne har sett alt det Herren deres Gud har gjort med disse to kongene. Slik skal Herren gjøre med alle de rikene du kommer til.
22Dere skal ikke frykte dem, for Herren deres Gud, han skal kjempe for dere.’
23Og jeg bønnfalt Herren på den tiden og sa:
24‘Herre Herre, du har begynt å vise din tjener din storhet og din sterke hånd. For hvilken gud er det i himmelen eller på jorden som kan gjøre slike gjerninger og vise slik makt som du gjør?
25La meg få gå over og se det gode landet på den andre siden av Jordan, det gode fjellet og Libanon.’
26Men Herren var vred på meg for deres skyld og ville ikke høre på meg. Herren sa til meg: ‘Det er nok! Snakk ikke mer til meg om denne saken.
27Gå opp på Pisgatoppen og løft blikket mot vest og nord, mot sør og øst, og se med egne øyne, for du skal ikke gå over denne Jordan.
28Men gi Josva befaling, styrk ham og gi ham mot, for han skal gå foran dette folket og fordele til dem det landet du får se.’
29Så ble vi værende i dalen, rett overfor Bet-Peor.