Josva 9
Kapittel 9
Josvas bok 9 handler om gibeonittenes list. Gibeonittene, som fryktet Israels voksende makt, bestemte seg for å lure israelittene ved å utgi seg for å være en delegasjon fra et fjernt land som ønsket å inngå en fredsavtale. De brukte gamle klær og mat for å styrke illusjonen. Israelittene ble lurt og inngikk en pakt med dem uten å rådføre seg med Gud. Senere oppdaget israelittene at gibeonittene faktisk var deres naboer, men på grunn av eden de hadde inngått, kunne de ikke angripe dem. I stedet gjorde Josva gibeonittene til tjenere for tabernaklet.
1Da alle kongene vest for Jordan, i fjellene, i lavlandet og langs hele kysten av Middelhavet mot Libanon - hetittene, amorittene, kanaaneerne, perisittene, hivittene og jebusittene - hørte dette,
2samlet de seg sammen for å kjempe mot Josva og Israel med én felles strategi.
3Men innbyggerne i Gibeon hørte hva Josva hadde gjort med Jeriko og Ai,
4og de tydde også til svik. De dro av sted utstyrt som om de skulle på en lang reise. De tok med seg slitte sekker på eslene sine og gamle, sprukne vinskinnssekker,
5slitte og lappede sandaler på føttene og gamle klær på seg. All maten de hadde med seg var tørr og smuldrete.
6De gikk til Josva i leiren i Gilgal og sa til ham og mennene i Israel: «Vi kommer fra et fjernt land. Gjør nå en avtale med oss.»
7Men mennene i Israel sa til hivittene: «Kanskje bor dere blant oss? Hvordan kan vi da gjøre en avtale med dere?»
8De sa til Josva: «Vi er dine tjenere.» Josva spurte dem: «Hvem er dere? Og hvor kommer dere fra?»
9De svarte: «Dine tjenere har kommet fra et meget fjernt land, på grunn av navnet til Herren din Gud. For vi har hørt ryktet om ham og alt han gjorde i Egypt,
10og alt han gjorde mot de to amorittkongene øst for Jordan, Sihon, kongen av Hesjbon, og Og, kongen av Basan, som bodde i Asjtarot.
11Våre eldste og alle landets innbyggere sa til oss: ‘Ta med dere mat for reisen og gå dem i møte. Si til dem: Vi er deres tjenere. Gjør nå en avtale med oss.’
12Denne maten vår tok vi med oss varm fra hjemmene våre den dagen vi dro ut for å komme til dere. Men se nå, den er blitt tørr og smuldrete.
13Og disse vinskinnssekkene, som var nye da vi fylte dem, se, de har sprukket. Og klærne og sandalene våre er blitt slitte av den lange reisen.
14Mennene tok noe av maten deres og spurte ikke Herren til råds.
15Josva inngikk fred med dem og gjorde en avtale om å la dem leve. Og lederne for menigheten sverget en ed til dem.
16Tre dager etter at de hadde gjort denne avtalen med dem, hørte de at de bodde i nærheten og at de skulle bo blant dem.
17Da israelittene brøt opp, kom de til byene deres på den tredje dagen. Byene deres var Gibeon, Kefira, Be'erot og Kirjat-Jearim.
18Men israelittene angrep dem ikke, for lederne for menigheten hadde sverget ved Herren, Israels Gud, å la dem leve. Hele menigheten murret mot lederne,
19men alle lederne sa til hele menigheten: «Vi har sverget dem en ed ved Herren, Israels Gud, og nå kan vi ikke røre dem.
20Dette skal vi gjøre med dem: La dem leve, så ikke vreden fra Herren kommer over oss på grunn av eden vi sverget dem.»
21Lederne sa videre til dem: «La dem leve, men la dem være vedhuggere og vannbærere for hele menigheten.» Slik talte lederne til dem.
22Josva kalte dem til seg og sa: «Hvorfor løy dere for oss og sa at dere var langt borte fra oss, når dere bor blant oss?
23Nå er dere forbannet, og det skal aldri mangle slaver blant dere, vedhuggere og vannbærere for mitt Guds hus.»
24De svarte Josva: «Det var fordi det var blitt fortalt dine tjenere at Herren din Gud hadde befalt sin tjener Moses å gi dere hele landet og å utrydde alle landets innbyggere foran dere. Derfor var vi meget redde for våre liv på grunn av dere, og gjorde dette.
25Nå er vi i din hånd. Gjør med oss det som er godt og rett i dine øyne.»
26Slik gjorde han med dem. Han reddet dem fra israelittenes hånd, så de ikke ble drept.
27Den dagen gjorde Josva dem til vedhuggere og vannbærere for menigheten og for Herrens alter, til den dag i dag, på det stedet han skulle velge.