Høysangen 1 - Bibelen

Om Høysangen

Høysangen, også kjent som Salomos Høysang, er en poetisk bok i Det gamle testamentet som hovedsakelig fokuserer på kjærlighet og intimitet mellom en mann og en kvinne. Her er noen hovedoverskrifter basert på de større temaene og avsnittene: Kjærlighetens Begynnelse: Forelskelsen (Kapittel 1:1-2:7) Kjærestenes Gjensidige Beundring (Kapittel 2:8-3:5) Brudens Skjønnhet og Brudgommens Pris (Kapittel 3:6-5:1) Savn og Lengsel: Kjærlighetens Prøvelser (Kapittel 5:2-6:3) Gjenforening og Dypere Kjærlighet (Kapittel 6:4-8:4) Kjærlighetens Styrke og Urokkelighet (Kapittel 8:5-14)

Kapittel 1

Høysangen 1 er en poetisk tekst fra Bibelen som skildrer kjærligheten mellom en kvinne og en mann. Teksten inneholder dialoger mellom elskerne, der de uttrykker sin lengsel, beundring og kjærlighet for hverandre. Kvinnen beskriver sin elskede som vakker og tiltrekkende, mens mannen roser kvinnens skjønnhet. Begge drømmer om å tilbringe tid sammen og nyte hverandres selskap. Høysangen 1 fremhever den sterke følelsen av kjærlighet og hengivenhet som preger forholdet mellom de to.

1Salomos høysang.

2Måtte han kysse meg med kyss fra sin munn! For din kjærlighet er bedre enn vin.

3Duftende er dine salver, ditt navn er som utgytt salve. Derfor elsker jentene deg.

4Trekk meg etter deg, la oss løpe! Kongen har ført meg inn i sine kamre. Vi vil juble og glede oss i deg, vi vil prise din kjærlighet mer enn vin. Rettferdige elsker deg.

5Jeg er mørk, men vakker, dere døtre av Jerusalem, som Kedars telt, som Salomos telttepper.

6Se ikke på meg fordi jeg er mørk, fordi solen har brent meg. Mine brødres sønner var sinte på meg, de satte meg til å vokte vinmarkene. Min egen vinmark har jeg ikke voktet.

7Fortell meg, du som min sjel elsker, hvor du gjeter, hvor du lar flokken hvile ved middag. Hvorfor skal jeg være som en som vandrer ved dine venners flokker?

8Om du ikke vet det, du vakreste blant kvinner, gå ut på sporene etter flokken, og gjet dine kje ved hyrdenes telt.

9Til en hoppe foran Faraos vogner har jeg sammenlignet deg, min elskede.

10Dine kinn er vakre mellom ørepyntene, din hals i kjedene.

11Vi vil lage gullkjeder til deg med sølvkuler.

12Mens kongen er ved sitt bord, gir min nardus sin duft.

13Min elskede er for meg en myrrabunt som hviler mellom mine bryster.

14Min elskede er for meg en klase av henna-blomster fra En-Gedis vingårder.

15Se, du er vakker, min elskede, se, du er vakker! Dine øyne er duer.

16Se, du er vakker, min elskede, ja, du er deilig! Også vår leie er grønn.

17Bjelkene i vårt hus er sedre, våre paneler er sypresser.