Hebreerne 11
Kapittel 11
Hebreerbrevet 11 er et kapittel i Det nye testamentet som handler om troens betydning og hvordan den har påvirket historiske skikkelser. Kapittelet fremhever at tro er å være overbevist om det man håper på, og sikker på det man ikke ser. Forfatteren gir eksempler på patriarker og profeter fra Det gamle testamentet som Abraham, Moses og Noah, som alle handlet ut fra tro. Disse skikkelsene ble belønnet for sin tro og lydighet mot Gud, selv om de ikke alltid så resultatene av sine handlinger i sin levetid. Hebreerbrevet 11 oppfordrer leserne til å etterligne disse trosheltene og holde fast ved troen, uansett utfordringer.
1Tro er full visshet om det en håper på, overbevisning om ting en ikke ser.
2For sin tro fikk de gamle godt vitnesbyrd.
3Ved tro forstår vi at verden ble til ved Guds ord, så det synlige ikke er blitt til av det synbare.
4Ved tro bar Abel fram for Gud en bedre offergave enn Kain. Ved den fikk han vitnesbyrd om at han var rettferdig, da Gud vitnet om gavene hans. Og ved sin tro taler han ennå, selv om han er død.
5Ved tro ble Enok rykket bort så han ikke skulle se døden, og han ble ikke funnet fordi Gud hadde tatt ham bort. For før han ble tatt bort, hadde han fått det vitnesbyrd at han hadde tekk hos Gud.
6Uten tro er det umulig å være til glede for Gud. For den som kommer til Gud, må tro at han er til, og at han belønner dem som søker ham.
7Ved tro bygde Noah en ark til frelse for sin familie. Han hadde fått et guddommelig varsel om det som ennå ikke var sett, og i gudsfrykt bygde han en ark for å redde sin familie. Ved dette fordømte han verden og ble arving til rettferdigheten som kommer av tro.
8Ved tro var Abraham lydig da han ble kalt til å dra ut til et sted han skulle få i arv, og han dro ut uten å vite hvor han kom.
9Ved tro bodde han som innflytter i løftets land som i et fremmed land, og bodde i telt med Isak og Jakob, medarvinger til det samme løftet.
10For han ventet på byen med de faste grunnvollene, som har Gud til arkitekt og byggmester.
11Ved tro fikk også Sara selv kraft til å unnfange, selv om hun var forbi den alderen, for hun anså ham som trofast som hadde gitt løftet.
12Derfor ble det også født barn av én mann, og det av en som var så godt som død, så mange som stjernene på himmelen i mengde, og som sanden ved havets bredd, talløs.
13I tro døde alle disse uten å ha fått det som var lovet, men de så det og hilste det fra langt hold, og bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden.
14De som sier slikt, viser at de søker et fedreland.
15Og hvis de hadde tenkt på det landet de hadde forlatt, kunne de hatt anledning til å vende tilbake.
16Men nå lengter de etter et bedre, det vil si et himmelsk. Derfor skammer ikke Gud seg over dem, over å kalles deres Gud, for han har gjort en by klar til dem.
17Ved tro bar Abraham fram Isak som offer da han ble prøvet. Han som hadde fått løftene, var villig til å ofre sin eneste sønn.
18Til ham var det sagt: «Gjennom Isak skal din ætt kalles.»
19For han regnet med at Gud kunne reise ham opp også fra de døde. Derfor fikk han ham også tilbake, og det var et bilde på oppstandelsen.
20Ved tro velsignet Isak Jakob og Esau med tanke på det som skulle komme.
21Ved tro velsignet Jakob, da han var døende, hver av Josefs sønner, og tilba, støttet på sin stav.
22Ved tro talte Josef om Israels barns utgang, og ga befaling om sine ben.
23Ved tro ble Moses skjult av sine foreldre i tre måneder etter fødselen, fordi de så at barnet var vakkert, og de fryktet ikke kongens påbud.
24Ved tro nektet Moses, da han var blitt stor, å kalles sønn av Faraos datter.
25Han valgte heller å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nytelse av synd.
26Han aktet Kristi vanære for større rikdom enn skattene i Egypt, for han så fram til belønningen.
27Ved tro forlot han Egypt uten å frykte kongens vrede, for han holdt ut som om han så den usynlige.
28Ved tro feiret han påsken og strødde blod, så ødeleggeren av de førstefødte ikke skulle røre dem.
29Ved tro gikk de gjennom Rødehavet som på tørr grunn, men da egypterne forsøkte det, druknet de.
30Ved tro falt Jerikos murer etter at de hadde gått rundt dem i sju dager.
31Ved tro slapp Rahab, skjøgen, å gå til grunne sammen med de ulydige, fordi hun hadde tatt imot speiderne med fred.
32Og hva mer skal jeg si? Tiden ville bli for kort for meg om jeg skulle fortelle om Gideon, Barak, Samson, Jefta, David, Samuel og profetene.
33Ved tro underla de seg riker, utøvde rettferdighet, oppnådde løfter, stengte løvers gap.
34De slokket ildens kraft, unnslapp sverdets egg, ble styrket i svakhet, ble mektige i krig, slo fremmede hærer på flukt.
35Kvinner fikk sine døde tilbake ved oppstandelse. Andre ble pint, men nektet å ta imot frigjøring, for at de kunne oppnå en bedre oppstandelse.
36Andre igjen måtte tåle prøvelser med spott og pisking, ja, til og med lenker og fengsel.
37De ble steinet, saget i stykker, fristet, drept med sverd. De gikk omkring i saueskinn og geiteskinn, fattige, plaget, mishandlet.
38Verden var ikke verdig dem. De flakket om i ørkener og fjell, og gjemte seg i huler og jordens sprekker.
39Og alle disse, skjønt de fikk godt vitnesbyrd for sin tro, oppnådde ikke det som var lovet.
40For Gud hadde på forhånd sett noe bedre for oss, slik at de ikke skulle nå fullendelsen uten oss.