1Paulus, en apostel, ikke fra mennesker eller gjennom et menneske, men gjennom Jesus Kristus og Gud Fader, som reiste ham opp fra de døde,
2og alle brødrene som er med meg, til menighetene i Galatia:
3Nåde være med dere og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus,
4som ga seg selv for våre synder for å redde oss fra denne onde tidsalder, etter vår Gud og Fars vilje,
5til hvem æren tilhører i all evighet. Amen.
6Jeg undrer meg over at dere så fort vender dere bort fra ham som kalte dere ved Kristi nåde, til et annet evangelium,
7som ikke er noe annet; men det er noen som forvirrer dere og vil forvrenge Kristi evangelium.
8Men selv om vi, eller en engel fra himmelen, skulle forkynne dere et evangelium som er annerledes enn det vi har forkynt dere, la ham være forbannet.
9Som vi har sagt før, sier jeg nå igjen: Hvis noen forkynner dere et evangelium som er annerledes enn det dere har mottatt, la ham være forbannet.
10Søker jeg nå å vinne menneskers godkjenning, eller Guds? Eller prøver jeg å tilfredsstille mennesker? Hvis jeg fortsatt prøvde å tilfredsstille mennesker, ville jeg ikke være Kristi tjener.
11Jeg gjør dere kjent, brødre, at evangeliet som ble forkynt av meg, ikke er menneskelig;
12for jeg mottok det ikke fra et menneske, heller ikke ble jeg undervist i det, men det kom gjennom en åpenbaring fra Jesus Kristus.
13Dere har hørt om min livsførsel tidligere i jødedommen, hvordan jeg over alle måter forfulgte Guds menighet og forsøkte å ødelegge den,
14og hvordan jeg gjorde fremskritt i jødedommen utover mange av mine jevnaldrende i mitt folk, idet jeg var svært nidkjær for mine fedres tradisjoner.
15Men da Gud, som hadde utvalgt meg fra mors liv og kalt meg ved sin nåde, fant det godt
16å åpenbare sin Sønn i meg, for at jeg skulle forkynne ham blant hedningene, straks søkte jeg ikke råd hos kjød og blod,
17heller ikke dro jeg opp til Jerusalem til dem som var apostler før meg, men jeg dro av sted til Arabia, og deretter vendte jeg tilbake til Damaskus.
18Deretter, etter tre år, dro jeg opp til Jerusalem for å besøke Kefas, og jeg ble hos ham i femten dager.
19Men jeg så ingen andre av apostlene, unntatt Jakob, Herrens bror.
20Det jeg skriver til dere, se, for Guds ansikt, jeg lyver ikke.
21Deretter dro jeg til områdene i Syria og Kilikia.
22Og jeg var personlig ukjent for menighetene i Judea som er i Kristus;
23de hadde bare hørt at han som tidligere forfulgte oss, nå forkynner troen han en gang forsøkte å ødelegge.
24Og de æret Gud på grunn av meg.