Forkynneren 6 - Bibelen

Kapittel 6

Forkynnerens bok 6 er en del av Det gamle testamentet og inneholder visdomslitteratur skrevet av Kong Salomo. Kapittel 6 fokuserer på tomheten i jordiske goder, menneskets utilfredshet og begrensninger i livet. Salomo beskriver et scenario der en mann har rikdom, eiendeler og ære, men mangler evnen til å nyte dem på grunn av Guds vilje. Selv om han lever et langt liv og får mange barn, er hans sjel ikke tilfreds. Dette illustrerer hvordan jordiske goder ikke nødvendigvis fører til lykke eller tilfredshet. Videre reflekterer Salomo over menneskets begrensninger. Alle levende vesener må til slutt møte døden, og ingen kan vite hva som venter dem etter dette livet. Mennesket kan heller ikke forstå alt som skjer under himmelen, og det er bedre å akseptere denne begrensningen enn å søke etter svar som kanskje aldri kommer. Sammendrag: Forkynneren 6 understreker tomheten i jordiske goder og menneskets begrensninger. Til tross for rikdom, eiendeler og ære, kan man ikke garantere lykke eller tilfredshet. Det er viktig å akseptere våre begrensninger og fokusere på det som virkelig betyr noe i livet.

1Det er en ondskap jeg har sett under solen, og den veier tungt på mennesket:

2En mann som Gud har gitt rikdom, eiendeler og ære, slik at han ikke mangler noe av alt han begjærer, men Gud lar ham ikke nyte av det. En fremmed nyter det i stedet. Dette er tomhet og en ulykkelig plage.

3Om en mann fikk hundre barn og levde mange år, så mange at dagene i hans liv ble svært mange, men hans sjel ikke ble mett av det gode, og han ikke engang fikk en grav, da sier jeg: En dødfødt er bedre stilt enn han.

4For den kommer i tomhet og går bort i mørket, og i mørket blir navnet dekket.

5Den har ikke sett eller kjent solen. Den har mer ro enn den mannen,

6selv om han levde to tusen år, men ikke nøt det gode. Går ikke alle til ett sted?

7Alt menneskets strev er for munnen, men likevel blir sjelen ikke mett.

8For hva har den vise mer enn dåren? Hva tjener det den fattige på å vite hvordan man skal leve foran de levende?

9Det er bedre å se med øynene enn å flakke om etter lysten. Også dette er tomhet og jage etter vind.

10Det som har vært, er allerede kalt ved navn, og det er kjent at det er et menneske. Og det kan ikke gå i rette med en som er sterkere enn det.

11Jo flere ord, jo mer tomhet. Hva gagner det mennesket?

12For hvem vet hva som er godt for et menneske i livet, i de få og tomme dagene det lever som en skygge? Og hvem kan fortelle et menneske hva som skal skje under solen etter dets tid?