Filemon 1

Om Filemon

Filemonbrevet er en kort brev i Det nye testamente skrevet av apostelen Paulus til Filemon. Her er noen hovedoverskrifter basert på brevets innhold: Innledning og Hilsen (Vers 1-3) Paulus' Takk og Bønn for Filemon (Vers 4-7) Formaningen om Onesimus (Vers 8-16) Paulus' Personlige Garanti og Anmodning (Vers 17-21) Forventning om Besøk og Avsluttende Hilsener (Vers 22-25)

Kapittel 1

Filemonbrevet er et brev skrevet av apostelen Paulus til Filemon, en kristen leder i Kolossæ. Brevet handler om Onesimus, en rømt slave som har blitt en troende og nær medarbeider av Paulus. Paulus ber Filemon om å ta imot Onesimus tilbake ikke som en slave, men som en elsket bror i Kristus. Han oppfordrer til forsoning og understreker at alle er likeverdige i Guds øyne, uavhengig av sosial status. Paulus uttrykker også håp om å besøke Filemon og hans menighet.

1Paulus og Timoteus, tjenere av Kristus Jesus, til alle de hellige i Kristus Jesus som er i Filippi, sammen med tilsynsmenn og diakoner:
2Nåde være med dere og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus.
3Jeg takker min Gud hver gang jeg tenker dere,
4alltid, i hver bønn for dere alle, ber jeg med glede,
5 grunn av deres fellesskap i evangeliet fra første dag og til nå.
6Jeg er overbevist om dette, at han som begynte en god gjerning i dere, vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag.
7Det er rett for meg å tenke slik om dere alle, fordi jeg har dere i hjertet, både i mine lenker og når jeg forsvarer og bekrefter evangeliet, dere alle er med meg i Guds nåde.
8For Gud er mitt vitne, hvordan jeg lengter etter dere alle med Kristi Jesu kjærlighet.
9Og dette ber jeg om, at deres kjærlighet bli enda rikere innsikt og full forståelse,
10slik at dere kan skjelne hva som er best, for at dere kan være rene og uten anstøt inntil Kristi dag,
11fylt med rettferdighetens frukt som kommer gjennom Jesus Kristus, til Guds ære og pris.
12Jeg vil at dere skal vite, brødre, at det som har hendt meg, har tjent til fremgang for evangeliet,
13slik at mine lenker er blitt kjent som i Kristus overalt i pretoriet og blant alle de andre,
14og de fleste av brødrene, som har fått tillit i Herren grunn av mine lenker, våger enda mer å tale Guds ord uten frykt.
15Noen forkynner Kristus av misunnelse og strid, men noen også av god vilje.
16De sistnevnte gjør det av kjærlighet, fordi de vet at jeg er satt til å forsvare evangeliet.
17De førstnevnte forkynner Kristus av egeninteresse, ikke oppriktig, idet de tror de kan vekke trengsel for meg i mine lenker.
18Hva så? Bare Kristus blir forkynt alle måter, enten det skjer under påskudd eller i sannhet, og i dette gleder jeg meg. Ja, jeg vil også fortsette å glede meg,
19for jeg vet at dette vil føre til min frelse gjennom deres bønn og hjelp fra Jesu Kristi Ånd,
20i tråd med min ivrige forventning og håp om at jeg ikke skal bli til skamme i noe, men at Kristus som alltid skal bli forherliget i mitt legeme, enten ved liv eller ved død.
21For meg er livet Kristus, og døden en vinning.
22Men hvis det å leve i kjødet betyr frukt fra mitt arbeid, hva jeg skal velge vet jeg ikke.
23Jeg blir dratt mellom de to: Jeg har lyst til å dra bort og være med Kristus, for det er langt bedre,
24men å bli i kjødet er mer nødvendig for dere.
25Og overbevist om dette vet jeg at jeg vil bli, ja, bli hos dere alle, for deres fremgang og glede i troen,
26slik at deres stolthet i Kristus Jesus skal øke grunn av meg, ved min nye tilstedeværelse hos dere.
27Bare lev et liv verdig evangeliet om Kristus, slik at enten jeg kommer og ser dere eller er fraværende, jeg kan høre om dere at dere står fast i én ånd, med én sjel kjempende sammen for troen evangeliet,
28uten å la dere skremme noen måte av motstanderne. Dette er et tegn for dem om undergang, men for dere om frelse, og det fra Gud.
29For dere har fått nåden, ikke bare å tro Kristus, men også å lide for ham,
30idet dere har den samme kampen som dere jeg hadde og hører at jeg har.
Filemon 1