Filipperne 2
Kapittel 2
Filipperbrevet 2 oppfordrer til enhet, ydmykhet og etterfølgelse av Kristi eksempel. Paulus ber de troende i Filippi om å ha samme sinnelag som Jesus, som ikke søkte egen ære, men ydmyket seg og ble menneske. Han påpeker at Jesus var lydig til døden på korset, og derfor har Gud opphøyet ham og gitt ham et navn over alle navn. Paulus oppfordrer også til å arbeide for frelse med frykt og beven, og å gjøre alt uten klager og strid. Til slutt nevner han Timoteus og Epafroditus som gode eksempler på tjenere for evangeliet.
1Derfor, hvis det er noen oppmuntring i Kristus, hvis det er noen trøst i kjærlighet, hvis det er noe fellesskap i Ånden, hvis det er noen medfølelse og barmhjertighet,
2gjør da min glede fullkommen ved å ha samme sinnelag, samme kjærlighet, forent i sjel, med ett sinn.
3Gjør ingenting av selvhevdelse eller tom ærgjerrighet, men i ydmykhet, anse hverandre som mer verdifulle enn dere selv.
4Se ikke bare på deres egne interesser, men også på andres interesser.
5Ha dette sinnelaget i dere som også var i Kristus Jesus,
6som, selv om han var i Guds skikkelse, ikke betraktet det å være lik Gud som et bytte,
7men tømte seg selv ved å ta en tjeners skikkelse, ble lik mennesker og ble funnet i menneskelig skikkelse.
8Han ydmyket seg selv ved å bli lydig til døden, ja, døden på korset.
9Derfor har også Gud høyt opphøyet ham og gitt ham navnet som er over alle navn,
10slik at i Jesu navn hvert kne skal bøye seg, i himmelen og på jorden og under jorden,
11og hver tunge bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære.
12Derfor, mine kjære, slik dere alltid har adlydt, ikke bare i mitt nærvær, men nå mye mer i mitt fravær, arbeid med frykt og beven for deres egen frelse.
13For det er Gud som virker i dere både å ville og å virke for hans gode vilje.
14Gjør alt uten murmur og tvil,
15slik at dere kan være uklanderlige og rene, Guds barn uten feil midt i en vrang og forvendt generasjon, der dere skinner som lys i verden,
16idet dere holder fast ved livets ord, til ros for meg på Kristi dag, fordi jeg ikke løp forgjeves eller arbeidet forgjeves.
17Men selv om jeg blir ofret på offer- og tjenestehandlingen av deres tro, er jeg glad og gleder meg sammen med dere alle.
18På samme måte bør også dere være glade og glede dere sammen med meg.
19Jeg håper i Herren Jesus å sende Timoteus til dere snart, slik at jeg også kan bli oppmuntret når jeg får vite om deres forhold.
20For jeg har ingen som er så likesinnet, som vil bry seg oppriktig om deres forhold.
21For alle søker sitt eget, ikke det som tilhører Jesus Kristus.
22Men dere kjenner hans prøvede karakter, at han som et barn med en far, har tjent med meg i evangeliet.
23Ham håper jeg derfor å sende så snart jeg ser hvordan det går med meg.
24Og jeg stoler på Herren at også jeg selv snart skal komme.
25Men jeg anså det som nødvendig å sende Epafroditus til dere, min bror, medarbeider og medkriger, deres utsending og tjener for mitt behov,
26siden han lengtet etter dere alle og var bekymret fordi dere hadde hørt at han var syk.
27For han var syk, nær ved døden, men Gud hadde barmhjertighet med ham, og ikke bare med ham, men også med meg, for å spare meg for sorg på sorg.
28Derfor sendte jeg ham desto mer ivrig, for at dere, når dere ser ham igjen, kan glede dere, og jeg kan være mindre bekymret.
29Ta imot ham derfor i Herren med all glede, og hold slike i ære,
30fordi han for Kristi verk nær hadde mistet livet, og satte sitt liv i fare for å fullføre det som manglet i deres tjeneste overfor meg.