Åpenbaringen 10 - Bibelen

Kapittel 10

I Johannes' åpenbaring 10 ser apostelen Johannes en mektig engel som står med en fot på land og den andre på havet. Engelen holder en liten åpen bok i hånden og roper ut, noe som får sju tordenbrak til å lyde. Johannes får beskjed om ikke å skrive ned det tordenen sa, men i stedet å forsegle det. Engelen løfter deretter sin hånd mot himmelen og sverger ved Gud at det ikke skal være mer tid når den syvende engelen blåser i sin trompet. Den syvende engelen vil fullføre Guds mysterium, slik det er forkynt av profetene. Johannes blir så bedt om å ta den lille åpne boken fra engelen. Når han spiser boken, smaker den søtt som honning i munnen, men gjør magen bitter. Til slutt blir Johannes fortalt at han må profetere igjen om mange folkeslag, nasjoner, tungemål og konger.

1Og jeg så en annen mektig engel komme ned fra himmelen, kledd i en sky, med en regnbue over hodet sitt, og ansiktet hans var som solen, og føttene hans som ildsøyler.

2Han hadde en liten bokrull som var åpnet i hånden sin. Og han satte sin høyre fot på havet og sin venstre på landet.

3Og han ropte med høy røst, som når en løve brøler. Og da han ropte, talte de syv tordnene med sine egne stemmer.

4Og da de syv tordnene hadde talt, var jeg i ferd med å skrive, men jeg hørte en stemme fra himmelen si: «Forsegl det som de syv tordnene sa, og skriv det ikke ned.»

5Og engelen, som jeg så stå på havet og på landet, løftet sin høyre hånd mot himmelen.

6Og han sverget ved ham som lever i all evighet, som skapte himmelen og alt som er i den, og jorden og alt som er på den, og havet og alt som er i det: «Det skal ikke være mer tid.»

7Men i de dager, når den syvende engelen er i ferd med å blåse i sin trompet, og Guds mysterium er fullført, slik som han har forkynt sine tjenere, profetene.

8Og stemmen som jeg hadde hørt fra himmelen, talte igjen med meg og sa: «Gå, ta den åpne bokrullen som er i hånden på engelen som står på havet og på landet.»

9Og jeg gikk til engelen og sa til ham at han skulle gi meg den lille bokrullen. Og han sa til meg: «Ta den og et den opp, og den vil gjøre magen din bitter, men i munnen din vil den være søt som honning.»

10Så tok jeg den lille bokrullen fra engelens hånd og åt den opp, og i munnen min var den søt som honning, men da jeg hadde spist den, ble magen min bitter.

11Og de sa til meg: «Du må igjen profetere om mange folk og nasjoner og språk og konger.»