4. Mosebok 22 - Bibelen

Kapittel 22

4 Mosebok 22 forteller historien om Balak, kongen av Moab, som frykter Israels folk og ber Bileam om å forbanne dem. Gud advarer Bileam mot å gå med på dette og nekter ham å forbanne israelittene, fordi de er velsignet. Bileam blir tilbudt rikdom og ære, men han kan ikke handle imot Guds vilje. På vei til Moab stanses Bileam av en usynlig engel, og hans esel ser engelen tre ganger. Til slutt gir Gud Bileam tillatelse til å dra, men han kan kun tale de ordene Gud gir ham.

1Israels barn brøt opp og slo leir i Moabs sletter, på den andre siden av Jordan, rett overfor Jeriko.

2Balak, Sippors sønn, så alt det Israel hadde gjort mot amorittene.

3Og Moab ble svært redd for folket, fordi det var så mange. Moab gruet seg for Israels barn.

4Moab sa til de eldste i Midjan: "Nå vil denne folkemengden slikke opp alt rundt oss, slik en okse slikker opp gresset på marken." På den tiden var Balak, Sippors sønn, konge over Moab.

5Han sendte bud til Bileam, Beors sønn, i Petor, som ligger ved Eufrat, i sitt folks land, for å kalle ham og si: "Se, et folk har kommet ut fra Egypt. Se, de dekker jordens overflate, og de har slått seg ned rett overfor meg.

6Kom nå og forbanse dette folket for meg, for de er for sterke for meg. Kanskje jeg da kan slå dem og drive dem ut av landet. For jeg vet at den du velsigner, er velsignet, og den du forbanner, er forbannet."

7Moabs eldste og Midjans eldste dro av sted med spådomsavgifter i hendene. De kom til Bileam og overbrakte ham Balaks budskap.

8Han sa til dem: "Overnatt her, så skal jeg bringe dere tilbake det svar Herren taler til meg." Så ble Moabs fyrster hos Bileam.

9Gud kom til Bileam og spurte: "Hvem er disse mennene hos deg?"

10Bileam svarte Gud: "Balak, Sippors sønn, kongen av Moab, har sendt bud til meg.

11'Se, folket som kom ut fra Egypt, dekker jordens overflate. Kom nå og forbanse dem for meg. Kanskje jeg da kan kjempe mot dem og drive dem ut.'"

12Men Gud sa til Bileam: "Du skal ikke gå med dem. Du skal ikke forbanne folket, for de er velsignet."

13Neste morgen sto Bileam opp og sa til Balaks fyrster: "Gå tilbake til deres land, for Herren nekter å la meg dra med dere."

14Moabs fyrster sto opp, kom til Balak og sa: "Bileam nekter å komme med oss."

15Da sendte Balak igjen flere og mer ærede fyrster enn de første.

16De kom til Bileam og sa til ham: "Så sier Balak, Sippors sønn: 'La ingenting hindre deg i å komme til meg.

17For jeg vil ære deg høyt, og alt du sier til meg, vil jeg gjøre. Kom derfor og forbanse dette folket for meg.'"

18Men Bileam svarte Balaks tjenere: "Selv om Balak ga meg sitt hus fullt av sølv og gull, kunne jeg ikke gå utover ordet fra Herren min Gud, verken i lite eller stort.

19Så bli nå her også denne natten, så jeg kan få vite hva mer Herren vil si til meg."

20Den natten kom Gud til Bileam og sa: "Hvis mennene er kommet for å kalle på deg, så stå opp og gå med dem. Men du skal bare gjøre det jeg sier til deg."

21Så sto Bileam opp om morgenen, salte eselet sitt og dro av sted med Moabs fyrster.

22Men Guds vrede blusset opp fordi han dro, og Herrens engel stilte seg på veien for å stå imot ham. Han red på eselet sitt, og to tjenere var med ham.

23Eselet så Herrens engel stå på veien med dratt sverd i hånden, og eselet vek av fra veien og ut på marken. Bileam slo eselet for å få det tilbake på veien.

24Men Herrens engel stilte seg i en vinrankegang der det var en mur på hver side.

25Da eselet så Herrens engel, presset det seg inntil muren og klemt Bileams fot mot muren, så han slo det igjen.

26Herrens engel gikk videre og stilte seg på et trangt sted der det ikke var mulig å vike av verken til høyre eller venstre.

27Da eselet så Herrens engel, la det seg ned under Bileam. Bileam ble sint og slo eselet med staven.

28Da åpnet Herren munnen på eselet, og det sa til Bileam: "Hva har jeg gjort deg, siden du har slått meg disse tre gangene?"

29Bileam svarte eselet: "Fordi du har gjort narr av meg! Hadde jeg hatt et sverd i hånden, skulle jeg ha drept deg nå."

30Eselet sa til Bileam: "Er jeg ikke eselet ditt, som du har ridd på hele livet ditt til denne dag? Har jeg noen gang pleid å gjøre slik mot deg?" Han svarte: "Nei."

31Da åpnet Herren Bileams øyne, og han så Herrens engel stå på veien med dratt sverd i hånden. Han bøyde seg og falt på sitt ansikt.

32Herrens engel sa til ham: "Hvorfor har du slått eselet ditt disse tre gangene? Se, jeg er kommet ut for å stå imot deg, for din vei er ond i mine øyne.

33Eselet så meg og vek unna for meg disse tre gangene. Hadde det ikke veket unna for meg, ville jeg nå ha drept deg, men spart eselet."

34Bileam sa til Herrens engel: "Jeg har syndet, for jeg visste ikke at du sto på veien mot meg. Nå, hvis det er ondt i dine øyne, vil jeg vende tilbake."

35Men Herrens engel sa til Bileam: "Gå med mennene, men du skal bare tale det jeg sier til deg." Så gikk Bileam med Balaks fyrster.

36Da Balak hørte at Bileam kom, gikk han ut for å møte ham i Moabs by, som ligger ved grensen ved Arnon, helt ytterst ved grensen.

37Balak sa til Bileam: "Sendte jeg ikke bud etter deg for å kalle deg? Hvorfor kom du ikke til meg? Trodde du ikke jeg kunne ære deg?"

38Bileam sa til Balak: "Se, nå er jeg kommet til deg. Men nå kan jeg vel ikke si noe som helst? Det ordet Gud legger i min munn, må jeg tale."

39Bileam gikk med Balak, og de kom til Kirjat-Husot.

40Balak slaktet storfe og småfe og sendte noe til Bileam og de fyrstene som var med ham.

41Neste morgen tok Balak Bileam med seg og førte ham opp til Bamot-Baal. Derfra kunne han se en del av folket.