2. Johannes 1 - Bibelen

Om 2. Johannes

2 Johannesbrev er et kort brev i Det nye testamentet som består av kun ett kapittel. Her er noen hovedoverskrifter basert på brevets innhold: Innledning og Hilsen (Vers 1-3) Trofasthet i Sannhet og Kjærlighet (Vers 4-6) Advarsel mot Falske Lærere (Vers 7-11) Avsluttende Ord og Håp om Gjensyn (Vers 12-13)

Kapittel 1

2 Johannesbrev 1 er et kort brev skrevet av apostelen Johannes. Han adresserer brevet til "den utvalgte fruen og hennes barn" og uttrykker glede over at de lever i sannhet og kjærlighet, i tråd med Guds bud. Johannes oppfordrer dem til å fortsette å elske hverandre og advare mot falske lærere som fornekter Jesus som Kristus. Han ber dem ikke ta imot slike mennesker, da det kan føre til at de mister sin belønning. Johannes avslutter brevet med å si at han håper å besøke dem snart for å snakke ansikt til ansikt.

1Den eldste, til den utvalgte fruen og hennes barn, som jeg elsker i sannhet – og det er ikke bare jeg, men også alle som har kjent sannheten –

2på grunn av sannheten som bor i oss og som vil være med oss til evig tid:

3Nåde, barmhjertighet og fred fra Gud Fader og fra Jesus Kristus, Faderens Sønn, vil være med oss i sannhet og kjærlighet.

4Jeg ble svært glad da jeg fant noen av dine barn som vandrer i sannheten, slik vi har fått påbud fra Faderen.

5Og nå ber jeg deg, frue, ikke som om jeg skrev til deg et nytt bud, men det vi hadde fra begynnelsen, at vi skal elske hverandre.

6Og dette er kjærligheten, at vi vandrer etter hans bud. Dette er budet, slik dere har hørt fra begynnelsen, at dere skal vandre i det.

7For mange forførere har gått ut i verden, de som ikke bekjenner Jesus Kristus som kommet i kjødet. Dette er forføreren og Antikrist.

8Se til dere selv, så dere ikke mister det dere har arbeidet for, men kan motta full lønn.

9Hver den som går for langt og ikke blir i Kristi lære, har ikke Gud. Den som blir i læren, har både Faderen og Sønnen.

10Om noen kommer til dere og ikke bringer denne læren, så ta ikke imot ham i deres hus, og hils ham ikke velkommen.

11For den som hilser ham velkommen, blir medskyldig i hans onde gjerninger.

12Selv om jeg har mye å skrive til dere, ville jeg ikke gjøre det med papir og blekk. Men jeg håper å komme til dere og tale ansikt til ansikt, så vår glede kan være fullkommen.

13Barna til din utvalgte søster hilser deg.