1. Tessaloniker 4

Kapittel 4

1 Tessalonikerbrev 4 oppfordrer de kristne i Tessalonika til å leve et hellig liv, avstå fra seksuell umoral og elske hverandre. Paulus minner dem om at Gud har kalt dem til renhet og at de som forakter dette budskapet, forakter ikke mennesker, men Gud selv. Videre oppfordres de til å arbeide med egne hender for å vinne respekt fra andre og unngå å være avhengig av noen. Til slutt, adresserer Paulus spørsmålet om de døde i Kristus og deres skjebne ved Jesu gjenkomst. Han forsikrer dem om at både de levende og de døde vil bli forenet med Jesus og oppfordrer dem til å trøste hverandre med dette håpet.

1Til slutt, brødre, ber vi dere og formaner dere i Herren Jesus: Lev slik som dere har lært av oss at dere skal leve og behage Gud, slik dere allerede gjør. Måtte dere gjøre det enda mer.
2Dere vet jo hvilke påbud vi ga dere Herren Jesu vegne.
3For dette er Guds vilje: at dere skal være hellige og holde dere borte fra seksuell umoral.
4Hver av dere vite å skaffe seg sin egen ektefelle en hellig og ærbar måte,
5ikke i lidenskapelig begjær som hedningene som ikke kjenner Gud.
6Ingen krenke eller utnytte sin bror i slike saker, for Herren er en hevner over alt dette, slik vi tidligere har sagt og vitnet om for dere.
7For Gud har ikke kalt oss til urenhet, men til et hellig liv.
8Derfor, den som forakter dette, forakter ikke et menneske, men Gud, som også gir dere sin Hellige Ånd.
9Når det gjelder broderkjærlighet, trenger vi ikke å skrive til dere. For dere selv er lært av Gud til å elske hverandre.
10Og det gjør dere overfor alle brødrene i hele Makedonia. Men vi oppfordrer dere, brødre, til å gjøre det enda mer.
11Sett ære i å leve et stille liv, ta vare det som er deres eget, og arbeid med hendene, slik vi befalte dere,
12slik at dere kan leve ærbar overfor dem som er utenfor, og ikke være avhengig av noen.
13Vi ønsker ikke, brødre, at dere skal være uvitende om dem som sover, dere ikke sørger som de andre som ikke har håp.
14For hvis vi tror at Jesus døde og sto opp, skal Gud også, sammen med Jesus, føre de sovende med seg.
15Dette sier vi dere med et ord fra Herren: Vi som lever og er tilbake til Herrens komme, skal slett ikke komme foran de som sover.
16For Herren selv skal stige ned fra himmelen med et rop, med erkeengelens røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal stå opp først.
17Deretter skal vi som lever, som er tilbake, sammen med dem bli rykket opp i skyene for å møte Herren i luften. Og slik skal vi alltid være med Herren.
18Trøst derfor hverandre med disse ordene.
1. Tessaloniker 4